Novelle:

Reidar gikk krumbøyd til jobb, slik han hadde gjort i tjue år. Ute var gatene så godt som tomme. De eneste som passerte ham var en og annen tidlig pendler i bil, omtrent like lutrygget som han selv. Kanskje følte de det på samme måten. Forhåpentlig gjorde de det. Det var i hvert fall det samme mantraet som pisket Reidar opp av senga hver morgen. Setningen som mer enn noe annet hadde satt seg i ryggmargen. Som isjas, uten andre symptomer enn tyngende samvittighet.

Les resten av dette innlegget »

Norrønt (ca 1200)

Haldi-t maðr á keri
drekki þó at hófi mjöð
mæli þarft eða þegi
ókynnis þess
vár þik engi maðr
at þú gangir snemma at sofa

Dansk-norsk (ca 1600)

Ej skal man hænge ved Kruset
men drikke sin Bayer med Måde
tale tilpas eller shut nu for helvede up
Ingen lægger dig
dét til Last
at Du går snart at bolle din Dronning

Landsmål (ca 1850)

Spar ikkje mjøden
men med måte du drikk
fordi du ikkje har råd til skikkeleg sprit
Ikkje nokon
neise deg kann
for du tidleg vil brekke deg utmed havet

Slik noen av oss fortsatt husker det (pre 2000)

Spar ikke på ølet
i ungdomstida
selv om mora di nekter deg å drikke
Hva veit vel hu
som er så forbanna etablert
om hvordan det er å være ung i dag

SMS-norsk (post 2000)

Vors ikveld?
D blir qlt!!
😀
Koz & klemz

Smartphone-norsk (ca 2012)

Hie
Har fåt mei ny tleefon
Kiempepratkiske grieier
Knaskje vi kune ta en øl en dag?
Ike så enklet å kommnuisere
skrifilg legner
.

Sendt fra min HTC

Novelle:

Reidar Hjeltvik KRISTINE JEG ELSKER DEG!!

1. januar 2009 kl 0247

(via Facebook på mobil)


Pendelen svingte frem og tilbake i takt med tiden. Den gamle bestefarsklokken gav fra seg en beroligende lyd. Reidar lot seg imidlertid ikke roe ned.

Ikke i kveld.

I gjenskinnet fra glasset så han seg selv. Det var et stusslig syn. Med pistrete hår, briller og en altfor bredskuldret dress stirret han tomt inn i urverket. Han så ingenting. I likhet med mekanismen som styrte hverdagen hans var maskineriet innebygget.

Han ville skrike. Høyt. Men han turte ikke.

Ikke hjemme hos mor.

Les resten av dette innlegget »

Novelle:

Martin Viken skrev på veggen til Leif Tore Pettersen

4. oktober 1997

 

Motoren døde momentant. Inni seg døde Leif Tore litt også. Det siste var helt klart mest urovekkende. Han hadde kommet i fint driv inn på parkeringsplassen, tatt en raus sving og landet perfekt i luka si. Støtfangeren på Saab’en stoppet hårfint foran strømuttaket, og han så et øyeblikk seg selv som kapteinen på en jumbojet i det han stengte systemene ved gaten. ”Vennligst vent til lyset med ’Fasten seat belts’ er slukket.”

Så kom nedturen.

Straks stillheten senket seg innså Leif Tore at det var en bedriten dag. Regnskyene hang tunge over skolen, og dråpene pisket mot bilruta. Gjennom vinduet til lærerrommet observerte han lutryggede pedagoger som subbet til og fra kaffetrakteren, og alle håpet de at de påfølgende fem minuttene skulle vare i minst et kvarter. Leif Tore lot armene hvile noen sekunder på rattet, før han grep matpakken og steg ut.

Sannelig var det forskjell på landing og nedtur.

Les resten av dette innlegget »

Hva med en aldri så liten sommernøtt?