Archives for category: utdanning

Bak ethvert UKErevynummer på scenen ligger ti forlatte ideer. Noen blir forkastet  allerede på skrivebordet, andre blir droppet på generalprøven på grunn av tidsnød. To ideer vi jobbet mye med i år er filmene «Tiller», et forsøk på kritikk av kjøpesenterkulturen, og «Privataktørspillet», et stikk i siden til private utdanningsinstitusjoner, som begge havnet bak i køen da det ble klart at vi hadde mer enn nok av tradisjonelle innslag å velge blant.

Nå er imidlertid filmene ferdig. Det som på scenen kun var t-skjorta «Tiller», begynte altså med en hel dags filming på City Syd. For på den digitale revyscenen er plassen nesten ubegrenset.

Reklamer

Kjære Storsal. Mitt navn er Torgeir Bryge Ødegården, og jeg er medlem.

Det er ikke gått mange dager siden jeg innså at jeg faktisk har æren av å åpne årets H-helg. Jeg kastet sporenstreks mitt første taleutkast i søpla, og vendte meg i stedet mot en mann som vet å åpne med de riktige ordene. Jeg snakker selvfølgelig om vår nye stortingspresident Olemic Thomessen, og hans tale ved åpningen av det 158. storting, 9. oktober dette år. La meg derfor begynne på nytt:

Kjære Storsal. Vi åpner i dag Husfolkets helg på den 47. UKA i rekken.

Les resten av dette innlegget »

Novelle:

Reidar gikk krumbøyd til jobb, slik han hadde gjort i tjue år. Ute var gatene så godt som tomme. De eneste som passerte ham var en og annen tidlig pendler i bil, omtrent like lutrygget som han selv. Kanskje følte de det på samme måten. Forhåpentlig gjorde de det. Det var i hvert fall det samme mantraet som pisket Reidar opp av senga hver morgen. Setningen som mer enn noe annet hadde satt seg i ryggmargen. Som isjas, uten andre symptomer enn tyngende samvittighet.

Les resten av dette innlegget »

Novelle:

Martin Viken skrev på veggen til Leif Tore Pettersen

4. oktober 1997

 

Motoren døde momentant. Inni seg døde Leif Tore litt også. Det siste var helt klart mest urovekkende. Han hadde kommet i fint driv inn på parkeringsplassen, tatt en raus sving og landet perfekt i luka si. Støtfangeren på Saab’en stoppet hårfint foran strømuttaket, og han så et øyeblikk seg selv som kapteinen på en jumbojet i det han stengte systemene ved gaten. ”Vennligst vent til lyset med ’Fasten seat belts’ er slukket.”

Så kom nedturen.

Straks stillheten senket seg innså Leif Tore at det var en bedriten dag. Regnskyene hang tunge over skolen, og dråpene pisket mot bilruta. Gjennom vinduet til lærerrommet observerte han lutryggede pedagoger som subbet til og fra kaffetrakteren, og alle håpet de at de påfølgende fem minuttene skulle vare i minst et kvarter. Leif Tore lot armene hvile noen sekunder på rattet, før han grep matpakken og steg ut.

Sannelig var det forskjell på landing og nedtur.

Les resten av dette innlegget »

Jeg så i dagens avis at min gamle fransklærerinne på videregående er død. Som lærer gjorde hun helt klart inntrykk som type, og siden hun egentlig skulle gå av med pensjon samtidig som vi var russ, skrev vi et slags festskrift for henne i russeavisa. Så viste det seg plutselig at hun ikke skulle pensjoneres likevel, festskriftet ble lagt i skuffen, og jeg vet faktisk ikke hvor mange år ekstra hun jobbet før hun til slutt gav seg.

Flere ganger siden har jeg vurdert å sende henne teksten i «løs vekt», rett og slett som en hyggelig gest, for nå som jeg også  har jobbet som lærer selv, vet jeg hvor trivelige slike tilbakemeldinger kan være. Nå er det altså for sent, så derfor lar jeg festskriftet bli stående som et aldri så lite minneord over en av skoleverkets trofaste sjeler:

Les resten av dette innlegget »