Jeg har altså fått den ære å holde kveldens samenes tale.

Kjære samer!

Hva sier du? Var det DAMENES tale jeg skulle holde? Kanskje litt sent å komme med den presiseringen nå… Men det jeg kan gjøre, er å erstatte «same» med «dame» hele talen gjennom. Så får vi se hvor dette bærer.

Kjære samer…eh…damer.

Damer er en folkegruppe, tradisjonelt bosatt fra Lindesnes til Nordkapp, med et kjerneområde i de store byene, samt fjordstrøkene på Vestlandet. Det er generelt lite damer på bygdene. Det vet jeg, fordi jeg vokste opp på bygdene selv. Tradisjonelle leveveier for damer inkluderer matlaging og kombinasjon av sying og hekling, men slikt utøves i dag kun av et mindretall.

Damer har lenge vært et undertrykt folk. Sendt på skolen og tvunget til å lære norsk. Det siste gjelder forsåvidt oss alle, men dog. Tvang er tvang. Nei, det har ikke alltid vært lett å være dame i Norge. Heldigvis vet dere damer å si ifra. Stå opp mot overmakta. Jeg sikter selvfølgelig til det store dameopprøret av 1852. Med det kom etterhvert nye rettigheter. Kronen på verket er opprettelsen av selveste dametinget. Eller Regjeringens kvinnepanel, som det også heter. Nå blir også en av deres egne statsminister. I vår tid trenger ikke lenger Erna Solberg legge skjul på at hun har bakgrunn som dame.

En annen kjent dame er Mari Boine.

Vi kommer vel heller ikke utenom å nevne 8. mars – damefolkets dag.

Noe av det flotteste jeg vet er når damer arrangerer bryllup. Da samler de hele slekta, får dem til å kle seg i fargerike folkedrakter, og inviterer oss alle inn i dameland. Der er vi nesten nå, og når jeg ser utover alle de pene damene her ikveld, er det som å være i et ekte damebryllup.

Skål for alle damer!

Reklamer