Eksperimentell norskstil fra videregående: 

(Et mørkt og tomt rom. En mann i 50-årene står i det svake lyset fra en lyspære i taket. Han er høy og tynn, og pent, men gammeldags kledd. En gutt i 16-årsalderen kommer inn.

MANN: (tar alvorlig frem en almanakk fra lomma) Navn?

GUTT: (nervøs) Torgeir Bryge Ødegården.

MANN: (lener seg fremover) Ødegård?

TORGEIR: Nei, Ødegård-en.

MANN: (bøyer seg tilbake og ser i almanakken)  Klasse?

TORGEIR: 1D.

MANN: (ser opp) Du strøk.

TORGEIR: (dumt) Hæ?

(Lyset skrus helt på.)

TORGEIR: (flau) Øh…jeg mener: Hva sa du?

LÆRER: (putter almanakken tilbake i lomma. Mindre alvorlig.) Du strøk.

(Lang pause. Det går opp for Torgeir at han har strøket.)

TORGEIR: Hvorfor det?

LÆRER: Du svarte ikke på oppgaven.

TORGEIR: Det gjorde jeg vel. Jeg skrev en dramatisk tekst – en replikkveksling – mellom meg selv og mennene på bildet.

LÆRER: Du skrev et tilpasset drama. Oppgaven var: (tar frem et oppgaveark og leser høyt) ”Studer E. Sigstads maleri ’De sju menn’. Forestill deg at mennene ser på deg og at du er i en konfliktsituasjon med dem. Skriv en replikkveksling mellom deg selv og en eller flere av mennene på bildet.”

TORGEIR: Er ikke et tilpasset drama en dramatisk tekst?

LÆRER: (legger oppgavearket bort) Jo, men dette var en stiloppgave.

TORGEIR: Det var ikke en stiloppgave – det var en oppgave uten noe prefiks, og oppgaven var å skrive en dramatisk tekst, for eksempel et  ”tilpasset drama”.

LÆRER: (høytidelig) ”Far brummer og blir vekk. Humlen heter en som brummer og blir vekk og har hår som blir røde i solen. Far er en humle.”

TORGEIR: (til seg selv) ”Læreren min er en stokk.”

LÆRER: Hva sa du?

TORGEIR: (uskyldig) ”Av en født forbryters dagbok”

LÆRER: Ja, sitatet er hentet fra Johan Borgens novelle ”Av en født forbryters dagbok”.  Fortellingen er lagt i munnen på et barn, fra det er under et år gammelt og frem til treårsalderen. Barnet, som småbarn flest, forstår ikke alt i den forunderlige verdenen rundt det, og misforståelser oppstår. Jeg mener ikke at du ikke forstår verden rundt deg, men at du trekker de logiske slutningene dine litt for langt. Stiloppgaven var ikke å skrive et skuespill, men en replikkveksling inn i en stil, for eksempel inn i ei novelle. Dessuten er skuespillet ditt for kort – annenhver linje er jo blank.

TORGEIR: (oppgitt) Det er jo nettopp fordi oppgavebesvarelsen ER et manuskript til et skuespill! Besvarelsen sett under ett er sju sider lang, noe som tilsvarer tre sider fortettet tekst. Observer først at én A4-side med tekst, der annenhver linje er blank, tilsvarer en halv A4-side med fortettet tekst. Formelen blir n(S) over to, hvor S er lik antall sider. Sju over to er lik tre og en halv, men siden mer av teksten enn vanlig er luft blir formelen n(S) over tre. Sju over tre er lik drøye to, og da du delte ut (understreker ordet) oppgavene for en uke siden – som forresten alle stod under hovedoverskriften ”Dramatisk diktning” – sa du at besvarelsene skulle være to til tre sider lange.

LÆRER: (til seg selv) Realister…kan ikke skrive annet enn resonnerende tekster og muntlige framføringer. (til Torgeir) OK, så er dramaet ditt langt nok, og drama en sjanger du kunne velge. Men ”oppgavebesvarelsen” er ikke god nok og derfor strøk du.

TORGEIR: Hadde jeg stått hvis jeg hadde skrevet replikkvekslingene inn i ei novelle?

LÆRER: Ja, det er den episke diktningen som er bærebjelken i norskfaget. Den dramatiske diktningen er reiret oppunder taket, og dramatikerne er fuglene som skriker høyt og flyr ut og inn.

TORGEIR: Men hva med det utvidede tekstbegrep og dramatiseringen av Lars  Saabye Christensens ”Beatles”?

LÆRER: Christensen og ”Beatles”? (fnyser) (til seg selv) Alt han gjør i den romanen er å henge ut folk. ”Er jeg verdens beste lærer?” Det har jeg da aldri spurt om…

TORGEIR: Hæ?

LÆRER: (irritert) Er det rart vi er i ferd med å ta skrittet tilbake fra en skriftkultur når alt ungdommen leser er teater, tabloidaviser og tekstmeldinger? ”Det utvidede tekstbegrep?” (fnyser) Objektivt sett er ”Beatles” en god roman og et…et drama. Det er det eneste dramaet jeg har sett, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Men det er i hvert fall bedre enn ditt, som mangler flere sjangertrekk: handling, undertekst, komposisjon, personskildring…

TORGEIR: Underteksten kommer frem av ironien: Den konservative og ensporede læreren i stykket forstår ikke den dramatiske teksten eleven hans har skrevet, nettopp fordi han er så konservativ og ensporet. Han vurderer bare utifra det han forstår, nemlig episk dikting, og dette gjør ham dårlig egnet til å vurdere andre sjangrer. I tillegg har han et spesielt dårlig forhold til dramatisk diktning. Stykket er en kritikk av dette samt ”det innsnevrede tekstbegrep”, og siden det bare er en oppgave er komposisjonen og personskildringen fortettet.

LÆRER: Ironien? Hah!  Jeg leste dramaet ditt høyt for kollegaene mine –fem i alt – og det var bare én som lo høyt.

TORGEIR: Hvem da?

LÆRER: Fløgstad. De andre bare humret. Han skulle forresten bruke det som inspirasjonskilde til en tekst han skulle skrive for Eksamenssekretariatet, sa han. Hvordan det?

TORGEIR: Nei, jeg bare lurte. Var alle enige om strykkarakteren?

LÆRER: Nei, jeg spurte ikke, men ingen – bortsett fra Fløgstad – sa noe, og derfor ga jeg stilen ett av seks poeng. Med andre ord stryk.

TORGEIR: Da bruker jeg klageretten min og ber om at de andre sier sin mening.

LÆRER: Du kan ikke komme her å…eller jo…det kan du. Men jeg tviler på at de andre har noe å tilføye!

LÆRER: (snur seg rundt og roper) Vold! Kjærstad! Vinje! Loe!

(Fire menn kommer inn.)

LÆRER: En av elevene har klaget på karakteren og vil at dere skal gi deres vurdering. Hvem vil lese først? (tar oppgavebesvarelsen fra Torgeir og vifter med den)

ALLE FIRE: Jeg! (ser på hverandre i et par sekunder før de alle griper etter oppgavebesvarelsen)

LÆRER: (trekker oppgavebesvarelsen til seg) Da blir det konkurranse som vanlig: Lag et ord av bokstavene E, K, K, L, R, T, U, U og U.

VOLD: Rukletuku! Nei… Tulekukur? Nei… Ultkuruke? Nei… Kul…kulturuke!

LÆRER: Bra, Vold.

(De andre blir snurt.)

VOLD: Sorry brødre – det ble meg. (får oppgavebesvarelsen, setter brillene på nesen og leser den) Nei, noen lyrisk tekst er det jo ikke – til det er den altfor lang. Temaet er dessuten for lett å fange opp fordi tegnsettingen stenger det inne.  Men når det er sagt, vil jeg si at den inneholder mange gode allusjoner, allitterasjoner og språklige bilder, og dette gjør det til et godt ”tilpasset drama”, som norsklæreren i stykket ville ha kalt det.

LÆRER: Takk, Vold. Loe?

VINJE: Nei, nå er det min tur! Jeg stod foran ham i køen!

LOE: Nei, L står foran V i alfabetet!

VINJE: Korrekt grammatikk står foran episk diktning i Måltrøst!

(De begynner å krangle.)

VOLD: (går tilbake til de andre) Køen usynlig. Kjærstad? (gir ham oppgavebesvarelsen)

(Mens Kjærstad leser oppgavebesvarelsen, krangler Vinje og Loe videre.)

VINJE: (til Loe) De som ikke bygde Norge…

LOE: (til Vinje) Spydkasteren satt ny rekord. Han hørte på de. 12 brukkede gafler.

VINJE: (gisper) Spydkasteren SATTE ny rekord! Han hørte på DEM! 12 BRUKNE gafler!

LOE: Mediapolitikk.

(Krangelen blir avbrutt av Kjærstad.)

KJÆRSTAD: For å si som Vold: Noen episk tekst er det jo ikke – til det er den altfor kort. For å skrive en god episk tekst må du først oppdage leseren, deretter forføre ham og til slutt erobre ham. Men dette rekker du ikke i en oppgavebesvarelse, du måtte ha skrevet tre romaner minst. Men komposisjonen er god –  jeg likte spesielt frampeket med ”Beatles”.

LÆRER: (får oppgavebesvarelsen) Takk, Kjærstad. Loe?

(Loe furter og svarer ikke.)

LÆRER: Nei vel. Vinje?

(Ikke Vinje heller.)

LÆRER: Nei vel. (gir oppgavebesvarelsen til Torgeir) Av seks oppnåelige poeng fikk teksten din tre. Du står. Men nå har jeg kastet bort nok tid. (til de andre) Kom gutter, vi går.

(Torgeir står igjen alene med oppgavebesvarelsen i hånden. Plutselig kommer han på noe, og løper etter dem.)

TORGEIR: Hei, vent!

(Mennene snur seg.)

LÆRER: (irritert) Hva er det nå da?

TORGEIR: (andpusten) Jeg kom på en ting.

LÆRER: Hva da?

TORGEIR: Alle kollegaene dine skriver bare i én sjanger, ikke sant?

LÆRER: Ja, Vold skriver lyrikk, Fløgstad, Kjærstad og Loe epikk og Vinje grammatikk. Hvordan det?

TORGEIR: Og det gjør at de bare vurderer utifra sine egne sjangre?

LÆRER: Ja, selvfølgelig. Men igjen: Hvordan det?

TORGEIR: Vurderingen av den dramatiske teksten min blir feil fordi ingen av kollegaene dine skriver dramatikk. De vurderer bare det som ligger i gråsonen mellom sjangrene.

LÆRER: Selvfølgelig. Det finnes ingen filologer som bare skriver dramatikk.

TORGEIR: Nei, fordi dramatikk er en blanding av alle sjangrene! Tenk på dramatiseringa av ”Beatles”. Historien er episk og lyrisk, og manuskriptet er grammatisk korrekt.

LÆRER: (til seg selv) Ikke ”Beatles” nå igjen  (til Torgeir) Ja…?

TORGEIR: Derfor må en som skriver i alle sjangrene vurdere stykket!

LÆRER: Hm…du har et poeng der. Men ingen av kollegaene mine skriver i alle sjangrene, så derfor blir vurderingen av stykket ditt som den blir.

(De andre mennene begynner å hviske.)

VOLD: (til læreren) Du, Lue? Jeg vet at du ikke har snakket med ham på mange år, men…hva med…hva med halvbroren? Han skriver i alle sjangrene.

LUE: Nei!

KJÆRSTAD: Men, Lue. Han lurer sikkert på hvor det har blitt av deg også.

LOE: Ja, han skrev om det i et dikt.

VINJE: Ja, du skal ikke kontakte ham da, Lue?

LUE: Nei…nei, han får kontakte meg.

KJÆRSTAD: (til de andre mennene) Når var det egentlig det slutta?

(Lue ser bort.)

VOLD: Let it be, Lue. Det var ikke deg han skrev om. Lærer Lue er en litterær person.

LUE: (tenker lenge) Jeg vet ikke helt…Ok, da…jeg skal kontakte ham.

(Lue går. Etter en stund kommer han tilbake.)

LUE: Han kommer…

DE ANDRE MENNENE: Ja!

(De venter. Etter hvert begynner de å bli utålmodige. Plutselig slukkes lyset.)

VOLD: Halvbroren?

LUE: Christensen?

(En stemme bryter inn.)

STEMME: Gutta sover nå. Gutta sover nå. Med lyset på.

(Lyset skrus på igjen. I rommet står en ny mann.)

ALLE MENNENE: Christensen!

CHRISTENSEN: Gutta!

(Alle mennene begynner å klemme hverandre (til og med Vinje og Loe). Når klemmingen er over trekker alle unntatt Lue og Christensen til side.)

CHRISTENSEN: (til Lue) Lue…

LUE: Ja?

CHRISTENSEN: Det var ikke deg jeg skrev om, men unnskyld hvis jeg såret deg…

LUE: (smiler) Det er greit.

(Lue og Christensen trykker hverandre i hendene. Så husker Lue Torgeir.)

LUE: Du, Christensen. Kan jeg få be deg om en tjeneste?

CHRISTENSEN: Ja, selvfølgelig. Hva da?

LUE: Kan du lese denne oppgavebesvarelsen og gi din vurdering? (tar oppgavebesvarelsen fra Torgeir og gir den til Christensen)

(Christensen leser oppgavebesvarelsen. Han humrer av og til for seg selv mens han holder på.)

CHRISTENSEN: (ser opp) Kan jeg få kalle inn til et vurderingsmøte?

LUE: Ja, selvfølgelig.

(De sju mennene stiller seg i en ring og begynner å diskutere lavt. Etter en stund er de ferdige,  og dytter Lue frem.)

LUE: Etter å ha vurdert oppgavebesvarelsen din for tredje gang, har jeg – sammen med kollegaene mine – kommet frem til at jeg kanskje var litt for streng de to første gangene… Oppgavebesvarelsen din er godt og morsomt skrevet, har få skrivefeil og er mer enn lang nok. Det eneste jeg kan peke på er at allusjonene dine kanskje stiller litt store krav til gjennomsnittsleseren. Den nye karakteren blir derfor…

(Kort pause.)

LUE: …den nye karakteren blir derfor __________ (fyll inn).

(Torgeir får oppgavebesvarelsen av Lue og går lettet ut av rommet. De sju mennene (Fløgstad kommer også inn) begynner å mimre om gamle dager. Lyset skrus av. Musikk: Let it be.)

SLUTT