Innlegg i Teknisk ukeblad, uke 44:

Jeg har med interesse fulgt ordskiftet rundt sivilingeniører som mattelærere. Ikke bare fordi jeg er nyutdannet sivilingeniør, men også fordi jeg jobber som lærer i Osloskolen gjennom Teach First-programmet, hvor jeg underviser matte og naturfag på ungdomstrinnet.

Den norske skolen har ifølge undersøkelser som TIMSS synkende resultater i realfag, og et skrikende behov for denne typen lærere. Gjennomsnittsalderen blant realfagslærerne er dessuten høy, og eldrebølgen er med andre ord en av de største truslene mot Norge som kunnskapsnasjon.

Realfagslærerne er heller ikke jevnt fordelt på skolene, og mange sliter derfor med svake fagmiljøer. Det går som kjent ikke an å trylle frem gode pedagoger. Løsningen for den enkelte skole blir i slike tilfeller utstrakt bruk av personale med annen fagbakgrunn, eller vikarer uten formell lærerkompetanse. Undervisningen må nemlig gå sin gang fordi elevene har krav på et visst timeantall.

Vi vet at solid fagkompetanse er én av flere viktige faktorer for kvalitet i utdanningen. Hvorfor nekte motiverte sivilingeniører med over gjennomsnittet dekkende tallkunnskaper å bli bedre lærere gjennom kurs i mattedidaktikk?

Selv mangler jeg på papiret 15 studiepoeng (to mattekurs) for muligheten til å ta fagdidaktikk i matte. Mine mattekunnskaper fra mekanisk fysikk og andre talltunge emner teller ikke med i regnestykket fordi disse er definert som teknologifag. Likevel tillater skolesystemet at jeg underviser i dette faget på 5.-13. årstrinn, og jeg får også høre at jeg fyller et hull i realfagsundervisningen. Jeg ser ikke hvordan 15 ekstra poeng i for eksempel grunnleggende geometri kan revolusjonere min lærerkompetanse, men jeg ser absolutt nytten av mattedidaktikk – som jeg ikke får ta. Jeg må nøye meg med tilsvarende emne i naturfag.

Jeg har imidlertid en hemmelighet. Jeg har uten lov sneket meg med på forelesninger i mattedidaktikk. Til tross for alle mytene plantet rundt den edle kunsten å lære bort matte hadde jeg stor glede av opplegget. Det baserte seg mye rundt skoleforskning, avdekking av elevenes misforståelser og innspill til engasjerende undervisningsopplegg. Ikke ulikt naturfagdidaktikk. Jeg planlegger å snike meg med igjen, enda så grenseoverskridende det kjennes i kjølvannet av enkelte innlegg i denne diskusjonen.

Hadde den norske skolen vært i verdensklasse, realfagslærerne i overflod og inntakskravene til didaktikkutdanning tiltak for å trygge realfagenes framifrå posisjon i Norge kunne jeg kanskje forstått dem som hevder det ikke er grunn til å tilby sivilingeniører didaktisk etterutdanning i matte. Sånn er det som nevnt ikke. Realister med høy fagkompetanse som vil undervise i matematikk blir rett og slett nektet kurs som kan gjøre dem til bedre lærere. Dette er misforstått idealisme, og jeg ser det fordi jeg er sivilingeniør: Ikke bare kan jeg forestille meg verden slik den burde vært – jeg er også i stand til å ta dens realiteter inn over meg.