Før UKA ble jeg kontaktet av lokalhistoriker Sverre Lilleeng, som påpekte at den korrekte betegnelsen på Dødens dal var Høyskoledalen. Han, og flere med, opplevde studentenes økenavn som en belastning, og ønsket at vi som festival skulle holde oss til det opprinnelige navnet. Å endre et godt innarbeidet kallenavn er som kjent ikke gjort i en håndvending, så jeg måtte dessverre være forsiktig i mine lovnader til Lilleeng. Men han kunne fortelle interessante ting om dalens historie, som jeg her deler. Personlig bruker jeg nå konsekvent (i hvert fall forsøksvis) Høyskoledalen som betegnelse på UKAs teltarena og NTNUIs idrettsanlegg ved Gløshaugen – det er jo et visst historisk sus over akkurat dette navnet.

Opprinnelig korrespondanse:

Kjære leder (…) for Uka 2009.

Jeg imøteser Uka med store forventninger, for jeg er alltid imponert over hva studentene, ved siden av krevende studier, får til av fest og moro i denne «lange uka».

Men jeg har en hjertesak som jeg sammen med hundrevis av jevnaldringer ber pent om at det blir tatt hensyn til. Vil dere være så vennlige i både brosjyrer, plakater og omtale bruke det offisielle navnet, Høyskoledalen, og ikke Dødens Dal på vår ungdoms grønne dal. Dalsøkket mellom Gløshaugen og Tidemands gate fortjener ikke en slik betegnelse. Vi opplever betegnelsen som et skjellsord.

Det som skal foregå i Høyskoledalen, vil være like attraktivt om det riktige og offisielle navnet blir brukt.
Jeg vedlegger er dokument fra Adresseavisens ledersjikt, hvor det blir slått fast at avisa vil gå inn for å bruke det riktigen navnet på dalen. Det ville være stort hvis studentene, som trondheimsfolk flest setter sånn pris på, tar saken like alvorlig som Adressa!

(…)

Med vennlig hilsen

Sverre Lilleeng

Vedlegg:

Vi har nå bestemt at Høyskoledalen er korrekt betegnelse hos oss på dalsøkket mellom Gløshaugen og Tiedemanns gate. Dette er navnet som er brukt av flere generasjoner trondhjemmere. I de siste årene er det studentuttrykket *Dødens dal* blitt mye brukt. Vi bør skrive/si Høyskoledalen. Når det er nødvendig, kan vi føye til oppnavnet. Se
Tone Mørkveds anbefaling nedenfor. Vaktsjef Atle B har tidligere sendt ut denne beslutningen, men da bare til desken. Nå går den til alle.

Stein Arne Sæther

Historisk bakgrunn:

(…)

Takk for kopien av e-post til Torgeir Bryge Ødegården, som jeg har korrespondert med, som ledd i mine forsøk, på vegne av den godt voksne befolkningen som har vokst opp i strøket, å få ryddet bort dette grusomme utnavnet på vår barndoms/ungdoms grønne dal.

I guttedagene var jeg om vinteren nesten daglig på «skitur» til Høyskoledalen etter middagen.  På den tid lå det nesten alltid snø i de lite trafikkerte gatene på vinters tid. I dalsøkket var det skiløyper på kryss og tvers – og nede på flata lå det «spretthopp» på rekke og rad. «Ovareinne», som vi kalte det, var av variert vanskelighetsgrad.

De dristigste «storongan» kunne velge ovareinn som ga slik fart at de kunne sveve 10 – 12 meter fra hoppet på flata. På sommers tid var dalen arena for gateklubbfotball, og det kunne ofte være vanskelig å få slippe til. Klubben jeg var medlem i, valgte Martin Michaelsen (den seinere restaurantkongen) til materialforvalter. Jobben var stor sett begrenset til å ta vare på den dyrebare fotballen medlemmene hadde spleiset til. Martin viste seg å være rett mann på rett plass.  Etter hver kamp vasket han ballen grundig og smurte den inn med Kløvervaselin.

Dette var nostalgien. Så over til navnet på dalen. «Dødens dal» er nok et studentpåfunn i forbindelse med et UKEarrangement i dalen. Etter hvert ble det offisielle Høyskoledalen fortrengt av dette utnavnet. Etter hvert ble navnet «Dødens dal» gjenstand for de rareste tolkninger. Det ble bl.a. fortalt at navnet viste til at det innerst i dalen var begått et grusomt mord en gang for lenge siden.

Navnet Høyskoledalen eller Høgskoledalen er det naturlig å anta, som du sier, kom etter at NTH startet opp i 1910.(hunderårsjubileum neste år). I all seriøs omtale av dalen har den i løpet av årene hatt Høyskole-betegnelsen. I Trondheim bys historie, utg.1956,  blir dalen nevnt av historikeren Rolf Danielsen i forbindelse med en byreguleringssak i 1913, hvor blant annet professor Sverre Pedersen var implisert: «(…..) var det trukket opp hovedoppfartsårer fra den gamle by (…..) fra Vollan til Singsaker gjennom Høyskoledalen (understr. av meg) og sønnenfor høyskoleområdet (….)»  I et suplementsbind med Håkon Odd Christiansen som redaktør, blir på side 292 også Høyskoledalen nevnt, i forbindelse med et reguleringsforslag i 1958, sammen med kjente navn som Singsakerbakken, Klæbuveien, Øvre Alle m.fl.

Du nevner også Brodtkorbsdalen. Men tøffe gutter kunne aldri si det navnet. Det var i «Bråkoppen» vi skulle møte til fotballkamp. Det navnet kan føres tilbake til legen Christian Brodtkorp som eide Singsaker gård fra 1859 til han døde i 1873 og hans enke solgte gården. Selv om Singsaker gård var utskilt fra Elgeseter gård, hørte store jordeiendommer til gården. Blant annet var Gløshaugen og området rundt den en del av eiendommen. Brodkorbnavnet levde på en måte videre sammen med Høyskoledalen. Men her er vi inne på noe interessant. Den egentlige Brodtkorbsdalen var leiet til en bekk som rant ut fra dalsøkket, nedover det som er  Christian Frederiks gate i dag, tok  en brå sving til høyre omtrent ved Korsgata, hvor den rant sammen med en bekk som kom gjennom teglverkstomta og munnet ut i Nidelva nederst i Vollabakken. Selv om bekken for lengst er lagt i kulvert, blir stedet hvor den munnet ut, den dag i dag kalt Bekkosen. (Jeg så en gang en tegning av den kjente bytegneren Dreier, med ei bru over bekken som krysser nederste delen av Vollabakken. Jeg har i ettertid forgjeves forsøkt å spore opp denne tegningen). Da min far som gutt besøkte ei tante som bodde i Singsakerbakken, var Brodtkorbsdalen et uttørket bekkeleie, som senere ble fylt ut og ble gate med et kongelig navn.

Vennlig hilsen

Sverre