Innlegg til «Din mening» på samfundet.no:

I siste utgave av Under Dusken før sommeren var hovedsaken om et Samfund i identitetskrise. Hvem er egentlig målgruppen, den jevne trondheimsstudent eller gjengmedlemmene? Gjennom et leserbrev i kjølvannet av dette etterlyste jeg en mer omfattende strategi for Huset, og fikk støtte av Fotogjengen-pensjonist Nicolas Elvemo. Han viser til FGs strategiarbeid den siste tiden, og mener også at formålsparagrafen til Studentersamfundet blir for snau å vise til ved enhver korsvei.

I løpet av sommeren har det nye styret ved Samfundet fått mandat av Finansstyret til å ta tak i strategiutfordringen, og et av resultatene ser dere her, nemlig forumet for Din mening.

Som leder for UKA mener jeg det første ondet Samfundet som organisasjon bør ta ved roten, er den uoversiktlige organisasjonsstrukturen. Denne har i likhet med selve samfundsbygningen blitt bygget på og revet her og der gjennom de siste hundre år, men til forskjell fra Elgesetergate 1 burde ikke organisasjonsstrukturen fått leve så lenge uten en viss helhetlig revisjon. Det finnes et fantastisk potensiale rundt omkring i de ulike gjengene på Huset, men hva tenker de ulike gjengene om sin egen funksjon på Samfundet som helhet? Ingenting er mer imponerende enn å se samspillet gjengene imellom svinge skikkelig en travel lørdagskveld. Desto mer nedslående er det å observere når ting ikke blir gjort fordi koordineringen skurrer. Det er også da publikum uteblir. Den korte veien mellom disse ytterpunktene er etter min syn Samfundets største svakhet.

For at en organisasjon skal fungere optimalt må alle delene vite hvilken rolle de har, og karakterene i samspillet må snakke samme språk. Som FGer Elvemo sikkert kan nikke anerkjennende til: Fotogjengens oppgave er IKKE å knipse bilder. Fotgjengens oppgave er å dokumentere livet på Huset, og på den måten også markedsføre aktiviteten som foregår her. På samme måte er UKAs oppgave IKKE å tjene penger, men å lage kulturfestival med både kunstnerisk og økonomisk overskudd. Det handler med andre ord om å løfte blikket og dra i samme retning.

Foruten å skjønne hvor vi sammen skal hen, altså å bli det naturlige samlingssted for alle studentene i Trondheim, er budsjettene et av organisasjonens viktigste språk. At Samfundet ikke fikk en felles budsjettmal for alle gjengene før i 2009, gjør de senere års svake økonomiske resultater mer forståelige. Men på ingen måte mindre unødvendige. I tillegg er det å ha flere avdelinger som jobber med nesten det samme et trekk ved en organisasjon som krever kontroll av en annen verden for å kunne gi jevnt over høye prestasjoner. Minimumskravet for å opprettholde en slik organisering må være felles budsjetter og tett samarbeid, og dette er etter sigende grep som har blitt tatt ved Samfundet det siste året. Forhåpentlig vil det sørge for en mer stabil drift.

Festivalgjengene UKA og ISFiTs fordel i denne sammenhengen er å begynne med noenlunde blanke ark hver gang. Dermed unngår vi lappeteppeorganisering og ulike retningslinjer internt. Et grundig strategiarbeid i forkant av hver gjennomføring sikrer et felles mål. Samtidig kan vi åpenbart lære mye av Samfundet på andre områder, og gjennom dette fremstå som unike festivalopplevelser.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Samfundet har det absolutt i seg. Prøv å samle flere goder fra ulike verdener!